TV 2s språkmanual

En tittel skal pirre og gi publikum lyst til å lese. TV 2 etterstreber korte titler. På artikkelnivå må tittelen likevel gi nok informasjon til at man som leser forstår hva saken handler om etter å ha lest tittel, stikktittel/kicker og ingress. Hvis du titler på et sitat, skal det som klart utgangspunkt fremkomme hvem sitatet kommer fra i tittel, stikktittel, ingress eller i toppbildet øverst i artikkelen.

Vi bruker som hovedregel ikke punktum i titler. Det må likevel brukes punktum ved allment kjente forkortelser som «mill.» for millioner.

Nødvendige forbehold som «Reuters:» eller «Kilder til TV 2:» skal være en del av tittel og ikke stikktittel/kicker.

Hvis ikke tittelen er SEO-vennlig, bør artikkelen ha en egen SEO-tittel. Se eget punkt.

TV 2 oppfordrer til å lage titler som ikke trenger kicker/stikktittel for at de skal gi mening. Men om dette må til for å forstå hva saken handler om, kan stikktittelen brukes. Vi bruker små bokstaver i stikktittel/kicker (med unntak av første bokstav, stor forbokstav i egennavn osv.) på artikkelnivå. På TV2.no-forsiden brukes store bokstaver. Husk kolon i stikktittel/tittel, for eksempel «Hudlege advarer:».

Stikktitler som er så lange at de faller på to linjer på mobil, bør unngås. Stikktitlene må derfor holdes korte.

Denne tittelen blir kun synlig i Googles søkeresultat og vises ikke til lesere på TV2.no. Du finner det under taben «Advanced» i settinger. Bruk ord som du tenker det er naturlig at folk vil søke etter på Google. Bruk alltid fulle navn. En helt optimal SEO-tittel har 77 tegn. Hvis du bruker mer enn 77 tegn, vil det ikke bli synlig i søkemotoren på mobil.

En ingress skal bestå av fullstendige setninger. Ingressen bør utfylle tittelen og gi tilleggsinformasjon. Pass på at ikke ingressen blir for lang. Som hovedregel bør en ingress være maksimalt fem linjer på mobil, men TV 2 oppfordrer til kortere ingresser enn dette. En ideell ingress bør være på mellom 10 og 25 ord.

TV 2 skriver dateline i ingress med store bokstaver etterfulgt av «(TV 2):». Husk kolon.

Eksempler:

FREDRIKSTAD (TV 2):

BANGKOK (TV 2):

Dateline er noe vi bruker for å understreke vår tilstedeværelse overfor leseren. Vi skriver som klar hovedregel navnet på byen/stedet der vi er – ikke landet. For eksempel skriver vi ikke «DALLAS, TEXAS (TV 2):» eller «KHARKIV, UKRAINA (TV 2:)». Årsaken er at det tar mer plass enn nødvendig, og det bør uansett fremgå klart av saken hvilket land vi omtaler.

I noen få tilfeller bruker vi delt dateline, for eksempel «SVALBARD/PARIS», om vi har en sak der vi har reist både til Svalbard og Paris.

Vi bruker imidlertid ikke delt dateline for å vise at deler av saken er skrevet av en journalist på desken. Leseren vet at vi har desker i Oslo og Bergen, så vi skriver ikke «NEW YORK/BERGEN (TV 2):» eller «OBERHOF/OSLO (TV 2):».

Byline skrives på vanlig måte – med stor forbokstav og deretter små bokstaver.

Vi bruker ikke stedsnavn i parentes bak byline, men dateline dersom vi ønsker å vise tilstedeværelse. (Se eget punkt). Vi bruker «foto» og «NTB» i parentes bak byline dersom byline tilhører en fotograf eller NTB-journalist, for eksempel «Frode Sunde (foto)» eller «Peter Tálos (NTB)». Fotografers byline legges til slutt i bylinefeltet i Labrador-artikler. I tilfeller der foto er en av hovedbidragsyterne, gjøres det en skjønnsmessig vurdering.

Fotografer skal stå i byline-rekka dersom de har vært med ut på denne konkrete saken – ikke hvis bildet er tatt i en annen sammenheng.

Hovedregelen er at «NTB» brukes som byline på innhold fra NTB. I meldinger i livesenter benyttes «(©NTB)» for å vise at innholdet kommer fra NTB. «(©NTB)» skal stå nederst i livemeldingen, bak siste punktum.

I egensaker fra NTB benyttes navn på reporter i tilfeller der NTB selv oppgir hvem som har skrevet artikkelen. Dette kommer frem i NTB-portalen (se skjermdump).

«NTB» oppgis da i parentes etter byline på TV2.no, for eksempel: «Peter Tálos (NTB)».

Undersøkelser viser at bildetekster er noe av det som leses oftest når noen skummer en sak. Derfor er det viktig å gjøre seg flid med bildetekstene.

En bildetekst begynner med et inngangsord, som skal stå i store bokstaver og etterfølges av et kolon. Inngangsordet er ikke en ingress til bildeteksten, men en beskrivelse av bildet. Dette er en typisk feil, som ofte medfører at vi påstår for eksempel at politiadvokater er enten siktet eller fengslet, som her:

Inngangsord er en sjanger der man kan tillate seg å være litt leken. TV 2 oppfordrer derfor til kreativitet i inngangsordene der det passer seg. To gode eksempler her:

Resten av bildeteksten skal også ha en sammenheng med det vi ser på bildet.

Bildetekster bør ikke være veldig lange. Hold det til én eller to setninger. I vanlige Labrador-saker skriver vi fullstendige setninger i alle bildetekster. Vi skriver i utgangspunktet fulle navn i bildetekster – ikke bare etternavn. Bildeteksten skal også være unik, altså ikke kopiert inn fra brødtekst. Presseetiske nødvendigheter, som for eksempel et tilsvar, skal aldri legges kun i en bildetekst.

Dersom det er flere personer i et bilde, og det ikke fremstår fullstendig åpenbart hvem som er hvem, gjør vi det tydelig for leseren ved å skrive for eksempel «t.v.» og «t.h.», som her:

I sakens hovedbilde er det viktig at bildeteksten ikke bare er en repetisjon av tittel og ingress. Tenk at tittel, bildetekst og ingress skal leses i sammenheng.

Fotobyline skriver vi slik:

Foto: Erik Edland / TV 2.

Hvis vi bruker et bilde fra NTBs bildeportal som ikke er et NTB-bilde, er vi likevel kontraktforpliktet til å oppgi at vi har fått bildet via NTB. Derfor skriver vi det slik:

Foto: Maya Alleruzzo / AP / NTB

Hvis vi bruker en montasje der flere fotografer har bidratt, skiller vi mellom fotografene med et komma.

Eksempel:

Foto: Frode Sunde / TV 2, Javad Parsa / NTB og Maya Alleruzzo / AP / NTB

Vi bruker «skjermbilde» fremfor «skjermdump» eller “faksimile” der man har tatt bilde digitalt. Det må også fremkomme tydelig i krediteringen eller bildeteksten hvor skjermbildet kommer fra.

Eksempel: Skjermbilde / Sophie Elise / Instagram

Faksimile kan brukes hvis det er snakk om bilde av en fysisk kopi som er fotografert, for eksempel bilde av en papiravis.

Eksempel: Faksimile / VG

Lengre Labrador-artikler på TV2.no skal ha mellomtitler. Mellomtitlene bryter opp teksten, gir oversikt og øker lesbarheten. Lag spennende mellomtitler som gir brukeren lyst til å fortsette å lese. Bilder, videoer og andre elementer bør ikke ligge inntil en mellomtittel dersom dette er mulig.

Alle artikler som har mellomtitler, skal ha minimum to mellomtitler. Korte artikler hvor dette ikke er hensiktsmessig, skal ikke ha mellomtitler. Artikler skal aldri ha kun én mellomtittel.

Vær obs på at sitatstrek er nødvendig også i mellomtittel dersom vi plukker mellomtittelen fra et sitat. Hvis ikke risikerer vi å påstå ting vi ikke har belegg for.

Vi skriver alltid fullt navn første gangen en person omtales. Deretter bruker vi kun etternavn. Hvis det er lenge siden personen er nevnt i teksten, kan du bruke fullt navn igjen. Ofte er det lurt å dobbeltsjekke skrivemåte på navn om du ikke er veldig sikker. Navn skal vi skrive riktig.

Vi skriver alder i parentes bak navnet hvis ikke det er helt unaturlig. Det gjør vi kun første gang de omtales i teksten. Har du nevnt alder i ingress, gjør du det ikke i brødtekst. Vi skriver ikke alder bak eksperter, politikere og så videre om det ikke er relevant for sammenhengen. Hvis man skriver om en ukjent person, kan vi ha alder allerede i tittel for å skape nærhet, som «Morten (18) er ønsket av alle storklubbene».

Hvis det er et bevisst grep i teksten din å bruke bare fornavn, er det også helt greit. Men det må være et bevisst grep. Eksempel: Drapsofre er ofte fornavn.

Kallenavn av typen «Farmen»-Frank kan brukes på front, i tittel og innganger, men når vi omtaler dem nedover i saken, er vi tilbake på etternavn. OBS: Det er ikke helt rigid, for eksempel gjelder det ikke Sting og Madonna, mens det gjelder Sigrid Raabe. Bruk huet.

Steder og bedrifter skal skrives fullt ut så langt det lar seg gjøre. For ikke alle vet hva UiB og BT er. Men vi bruker kortformer der det er allment kjent og mulig, som Stortingskomiteene (for eksempel finanskomiteen) og Høyesterett.

TV2.no skrives med store bokstaver, men uten mellomrom.

Vi bruker følgende format på datoer: 22. januar 2023

Måned skrives altså konsekvent med tekst og ikke tall, og det skal være mellomrom mellom punktum og måned.

Vi bruker ikke årstall dersom vi henviser til en dato i inneværende år. Vi bruker ikke dato for dagen vi er på og gårsdagen, men skriver da i dag og i går.

Når vi viser til fremtidige tidspunkt, som for eksempel i promotering bruker vi i morgen og deretter dag for den kommende uken.

Vi skriver alle navn fullt ut, og forkorter ikke.

I tittelfeltet starter vi alltid med stor forbokstav og rekkefølgen er hva, hvor og eventuelt parti. Vi skiller alt med komma og bruker ikke i, på, av og så videre. Unødvendige fyllord, som kommune, fylke, og så videre droppes også.

Hvis vedkommende har flere titler velger vi den som er mest relevant. Er det korte titler, kan vi ha to stykker. Som for eksempel forfatter og jurist.

Lange titler forkortes så lenge det er mulig uten at det blir uforståelig. Et eksempel på dette er Overlege, avdeling for indremedisin, Universitetet i Oslo som enkelt kan forkortes ved å droppe «avdeling for».

Administrerende direktør forkortes slik: Adm.dir.

Parti forkortes og skrives i parentes (Ap). Lokale partier, som for eksempel Bergenslisten forkortes ikke, men skrives fortsatt i parentes. Slik suprer vi for eksempel ordførere:

Vi suprer ikke kongelige, så fremt de er kjent for folket.

I suprene til utenriksreportere skal vi alltid ha med landet de er i (eventuelt by hvis det er mer relevant).

Dersom vi skal ha med alder på personer skal dette skrives i tittelfeltet med alder etterfulgt av år. Vi skriver alderen med tall, og bruker ikke parentes rundt alderen.

Det er svært viktig at vi krediterer riktig, spesielt når vi bruker eksternt materiale. Vi skriver funksjon/krediteringsstype i linje 1 og navn i linje 2. Det skal aldri brukes kolon for å skille disse. Er det flere navn skal disse skilles med skråstrek, slik:

Nyhetene og sportens egne videoer krediteres med Foto etterfulgt av fotografens navn. Dette gjelder også video fra tipsere, frilansere og så videre. All annen ekstern video, også fra TV 2-programmer, krediteres med Bilder fra i linje 1 og Programnavn i klammer på linje 2.

Arkivmateriale kan krediteres med Arkivbilder, men dette er kun om vi ikke vet hvor eller når de er fra. Har vi denne informasjonen vil arkiv-merkingen være overflødig.

Dersom noe har gått i sendingene våre tidligere krediterer vi slik: TV 2 Nyheter / Dato og Sporten / Dato.

Dersom vi henter noe fra en nettside, skal det merkes med Faksimile og stedet vi hentet det fra. Dersom det er hentet fra nett skriver vi navnet på mediet etterfulgt av .no.

Når vi viser stoff fra sosiale medier, krediterer vi med mediet det er hentet fra etterfulgt av brukernavn. For Instagram bruker vi også @ foran brukernavnet. Altså slik: Instagram / @badesken.

Alle saker burde ha en stedsuper, så lenge det er relevant og ikke er hemmelig. Det er ikke nødvendig på illustrasjonsbilder.

Hovedregelen er at vi skrive by eller kommune i linje 1 og fylke eller land i linje 2. Det er ikke ytterst nødvendig å ha med fylke på de største byene som for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø. Og vi skriver aldri både sted, kommune og fylke, da det blir for mye informasjon. For utenlandske steder skal vi ha med landet, men her kan man også bruke skjønn.

Vi bruker ikke komma, men skiller sted fra land og så videre ved å bruke de to linjene.

Dersom vi ønsker både sted og annen informasjon, som dato eller kreditering, skriver vi sted i linje 1 og info i linje 2. For sportseventer skriver vi derimot eventen i linje 1 og sted i linje 2, slik:

I disse tilfellene bruker vi komma for å skille by og land/fylke/kommune.

Denne brukes til å supre direktebilder, men kan også lages i andre varianter som for eksempel straks og tidligere. Her skriver vi inn sted, og samme regler gjelder som for stedssuperen. Vi skiller derimot by/kommune og land/fylke med komma.

Superen kan også brukes uten sted dersom vi vil vise at noe er direkte, men ikke kan definere stedet. I så tilfellet lar vi tekstfeltet være tomt.

Dersom vi også ønsker å kreditere gjøres dette i en parentes til slutt.

Skal med færrest mulig ord dekke kjernen i nyheten, og fange seerens interesse. Seeren skal skjønne hva det handler om selv om de ikke har på lyd.

Ha fokus på siste nytt/utvikling i saken. Nyheten skrives i nederste linje, og supplerende, forklarende informasjon øverst. Tenk på det som en tittel nederst og ingress øverst. Begge linjene skal være forståelig og fullstendig hver for seg. Øverste linje kan også være det overordnede temaet, så lenge den nederste linjen er mest konkret og det nyeste.

Vær informativ. Seeren skal forstå hva saken handler om ved å lese infosuperen. Hvem og/eller hva nyheten dreier seg om må komme tydelige fram.

Bruk et aktivt språk. Skriv verbet i presens der du kan. For eksempel: Høyre kritiserer regjeringen. Ikke: Høyre kom med kritikk av Regjeringen.

Kort og konsis. Dropp overflødige ord. Spiss budskapet. Lange, vanskelige ord kan erstattes med et kortere, enklere ord.

Sitater. Vi bruker sitatstrek/replikkstrek nå vi skriver sitater. Få tydelig fram hvem som sier sitatet. Husk mellomrom etter sitatstrek.

Vi bruker aldri kolon, med mindre det både person og sitat står på samme linje. Kolon skal for eksempel ikke brukes i øverste felt for å henvise til teksten i feltet nederst. Dette blir både overflødig og feil, da seeren leser den nederste linjen først.

Vi bruker sjevroner, også kjent som skarpe klammer, som anførselstegn, det vil si tegnene « og ».

Tegnene “ og “ brukes normalt ikke i TV 2.

På ordrette skriftlige sitater bruker vi sjevroner/skarpe klammer (tegnene «og») i stedet for sitatstrek. Det bør være tydelig at sitatet er avgitt skriftlig.

Eksempel:

Dersom sitatet er redigert, markeres sitatet med sitatstrek. Det bør likevel komme klart frem at sitatet er avgitt skriftlig.

Eksempel:

Vi bruker sjevroner/skarpe klammer (tegnene «og») på navn på TV-programmer, filmer, sanger, bøker, sangtitler og fartøy. Det vil si at vi for eksempel skriver «Hver gang vi møtes», MS «Color Magic», «Farmen»-Frank og «Blodmåne» av Jo Nesbø.

Vi bruker ikke klammer på artist- eller kallenavn.
Hvis vedkommende ikke er veldig kjent fra før, kan det imidlertid være fint å presisere at noen bruker et artistnavn, for eksempel:
«Med artistnavnet Rocke-Lars, gjør han suksess over hele Østlandet.»

Det kan bli forvirring når det er program som både er en pris og et program, for eksempel Gullruten eller Eurovision. Er man en «Gullruten»-vinner eller en Gullruten-vinner? Her kan man velge, så lenge man er konsekvent.

Vi bruker sitatstrek og ikke bindestrek. Det samme gjelder når det brukes som tankestrek, altså når man ønsker å skape en pause i teksten som er tydeligere enn et komma. Riktig sitatstrek finner man i Labrador om man trykker på +-tegnet i menyen øverst i brødteksten. Koden Alt + 0150 på tastaturet funker også.

Man kan også skrive to bindestreker etter hverandre, og når man da klikker seg ut av teksten, blir de automatisk formattert til én sitatstrek.

For ordens skyld: Bindestrek brukes der bindestreker naturlig brukes, som Nord-Norge.

Hovedregelen er at sammensatte ord skrives sammensatt, altså uten bindestrek. For å gjøre et ord enklere å lese, for eksempel i titler, kan man dele opp med bindestrek.

Bruk bindestrek og stor forbokstav i fellesnavn hvis fellesnavn står først og du velger å bruke bindestrek. Eksempler: Fotball-Norge, Vinter-Oslo, Jern-Erna. Det er også helt greit å skrive fotballnorge og vinteroslo.

Noen ord skal ha overraskende mange bindestreker: berg-og-dal-bane, gå-sakte-aksjon, vegg-til-vegg-teppe, cash-and-carry-prinsipp, he-man, roll-on, roll-on-roll-off, stand-in.

Mer her: https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/tegn/Bindestrek/ 

TV 2 følger norsk rettskrivning for pronomen. Det vil si at det er valgfritt om du i objektsform ønsker å bruke «ham» eller «han», men du må være konsekvent i samme tekst.

TV 2 bruker skadet. Dette er fordi det brukes såpass ofte og såpass hyppig også på front – og derfor blir det merkelig om det ikke er konsekvent i fronttittel og i sak, eller hvis man har flere varianter på front samtidig.

TV 2 følger Språkrådets anbefaling og bruker ordet «id» som forkortelse for de islamske høytidene id al-adha og id al-fitr. Vi benytter altså ikke forkortelsen «eid». Ordet «id» skrives med liten forbokstav på norsk, på samme måte som andre høytider.

Mer informasjon finnes her: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/id/

Influenser, ikke influencer

Podkast, ikke podcast

Epost, ikke e-post

Korona, ikke corona

Overgrepsbilder/-materiale, ikke barneporno

Drammensbanen, ikke Drammenbanen

Tunnel eller tunell? Vi skriver tunnel i TV 2.

Hat trick: Vi skriver hat trick (ikke hat-trick eller hattrick) i TV 2 når noen for eksempel har scoret tre mål i en fotballkamp, eller har vunnet noe tre ganger osv. Bøyning: Et hat trick, hat tricket, ubestemt form flertall: hat trick, bestemt form flertall: hat trickene (kilde).

Denne listen vil vokse etter hvert som det kommer eksempler i Workplace-gruppen Språket i TV 2 Nyheter/Sport.

Med mindre det fremgår av språkmanualen at TV 2 har valgt en gitt form, står du fritt til å velge i mange tilfeller. Det viktige er at du er konsekvent. Her er noen eksempler:

Du kan skrive både «antakeligvis» og «antageligvis», og du kan skrive «ligner» eller «likner». På samme måte er både «utlikning» og «utligning» greit. Det som er viktig, er at du velger én form og ikke skriver både «antageligvis» og «likner» i samme tekst.

På samme måte kan du enten skrive «stod» og «forstod» eller «sto» og «forsto».

Både «kollegaer» og «kolleger» er greit. Det samme er både «syns» og «synes» i betydningen «mener».

«Jus» eller «juss» er valgfritt. Det samme er «jus» eller «juice».

Både P-hus og p-hus er begge tillatt, så bare vær konsekvent. Men skriv helst ut hele ordet; parkeringshus.

Geografiske navn der TV 2 har valgt en form:

Kyiv, ikke Kiev

Aten, ikke Athen

Brussel, ikke Brüssel

Nikosia, ikke Nicosia

Karibia, ikke Karibien

Sydpolen, ikke Sørpolen

I Sverige og Danmark skriver vi navn på byer slik de gjør det selv:

Strömstad, ikke Strømstad

Göteborg, ikke Gøteborg

Malmö, ikke Malmø

Aarhus, ikke Århus

Det er ikke tilstrekkelig å kun bruke komma for å forklare i en tekst hvor et sted ligger. Det betyr at vi for eksempel skriver «Los Angeles i California», ikke «Los Angeles, California».

Regionale inndelinger i andre land:
Forsøk i det lengste å bruke landets respektive benevnelser. Fylke i Norge, len i Sverige og oblast i Russland, for eksempel. Man kan med fordel legge inn en setning som forklarer hva benevnelsen innebærer for landet, og hva det kan sammenlignes med i Norge.