1.1 Hva mener vi med verifisering?

Av Askjer, Barlaup og Hjardar

Sist oppdatert: 17. mars 2025

Verifiseringsmalen fungerer best på desktop.

Å verifisere handler om å sannsynliggjøre hvorvidt en hendelse eller en fremstilling er det den utgir seg for å være. Det er ingen eksakt vitenskap, men en sannsynlighetsberegning.

Dette benyttes ikke bare i journalistikken, men også innen etterretning. Når etterretningstjenesten slår fast at de mener noe stemmer, altså at noe er verifisert, betyr det at de er “nesten helt sikre”. Det holder med andre ord ikke med sannsynlighetsovervekt, samtidig som man aldri kan være 100 prosent sikker på at noe stemmer.

For å være “nesten helt sikker”, opererer etterretningstjenestene med et prinsipp om krykker. En krykke henviser til noe man kan lene seg på i verifiseringsarbeidet. For at etterretningstjenestene skal kunne si at de er “nesten helt sikre”, stiller de krav til fem krykker i materialet som skal verifiseres.

Skal du for eksempel geoverifisere en video som hevder å være fra Gaza by, må du finne fem geografiske kjennetegn i videoen som du også finner på et uavhengig referansebilde fra Gaza by (for eksempel hentet fra Google).

Et illustrert eksempel på hva vi mener med krykker og uavhengig referansebilde finner du under “Når er noe verifisert?”.

Fem krykker er gullstandarden, men det er ikke alltid vi er så heldige. Ofte vil det være umulig å plassere et bilde eller en video i sted eller tid. Da må man ta i bruk andre journalistiske metoder for å foreta en sannsynlighetsberegning.

En verifiseringsprosess består av fem ulike steg:

1. Orginalitet
2. Hvem?
3. Hvor?
4. Når?
5. Hvorfor?

I denne malen går vi gjennom steg for steg, og viser hvilke verktøy du kan bruke for hvert trinn.

En grei huskeregel for disse stegene og hva de innebærer, kan være:

Omvendt Avsender Plasseres Tidsnok i Kontekst

(Denne gir forhåpentligvis mening etter du har lest gjennom manualen)

Dukker det opp et bilde, en video eller en annen kilde på desken, må vi innom disse fem stegene før vi kan ta stilling til om vi skal publisere eller ikke. I et løpende nyhetsbilde trenger vi ikke være innom hvert steg like nøye. Vi trenger heller ikke ha definitive svar på alle de ulike stegene.

Det er likevel viktig at vi har tatt stilling til alle spørsmålene og unngått fallgruver så langt det lar seg gjøre. På samme måte er det viktig å være åpne med leserne om hva vi kan svare på og ikke svare på, og hvordan vi har kommet oss dit.

Hvor sikre vi er på at noe stemmer vil avgjøre hvorvidt vi kan publisere noe, men også hvilke forbehold vi tar sammen med en eventuell publisering. Er vi “nesten helt sikre” kan vi publisere mer eller mindre uten forbehold. Er vi mer usikre, må vi få dette tydelig frem i formuleringene som går sammen med teksten. Men dersom vi faktisk har verifisert noe, er det ingen poeng i å skrive “Video skal vise flystyrt”, når vi har lagt inn tid og ressurser på å bekrefte at videoen faktisk viser en flystyrt.

1.1 Viktige verktøy

Det finnes verktøy alle burde ha kjennskap til i en verifiseringsprosess. Lær dem, vit hva de kan og ikke kan gjøre, og bruk dem aktivt. De fungerer til det meste, er lett å integrere i nettleseren og er ikke avanserte:

• Google Maps
  • Geoverifisering
• Google Lens / omvendt bildesøk
  • Geoverifisering
• Time & Date
  • Værdata til tidsverifisering
• Invid-utvidelse
  • Mange verktøy i ett: Metadata, omvendt bildesøk, videoanalyser
• Hive AI-utvidelse
  • KI eller ikke, tas med en klype salt. En indikasjon fremfor en fasit.

Du finner en rekke verktøy fortløpende i manualen, selv om listen på ingen måte er komplett. Det viktigste å ha med seg er uansett at det ikke finnes ett magisk verktøy som lar deg verifisere noe. Hvert tilfelle er ulikt og trenger ulike tilnærminger, men krever alltid at du bruker din kritiske journalistiske sans underveis.

1.2 Når er noe verifisert?

Alt dette er vel og bra, men når kan vi stemple et bilde eller en video som “verifisert”, slik at vi kan publisere? Dette finnes det dessverre ikke et entydig svar på.

Som sagt er målet vårt å være nesten helt sikker på at bildet eller videoen er hva det utgir seg for å være, rett og slett fordi vi aldri kan være helt sikker.

Hva som gjør oss nesten helt sikker vil variere fra situasjon til situasjon, men det holder altså ikke med sannsynlighetsovervekt.

Etterretningsprinsippet om fem krykker, altså fem likhetstrekk mellom materialet vi forsøker å verifisere og uavhengige referanser, vil som regel være tilstrekkelig. Dette bildet er hentet fra en video som hevder å vise et universitet på Gazastripen eksplodere:

Vi sammenligner dette med en promovideo lastet opp på universitetets egen YouTube-kanal. Vi ser på dette bildet som et nøytralt uavhengig referansepunkt i denne sammenhengen, fordi formålet med videoen er å vise universitetet for potensielle studenter, og ble publisert lenge før krigen brøt ut.

På generelt grunnlag kan et referansebilde være lastet opp av en enkeltperson, en bedrift, en profesjonell fotograf eller et statlig organ – fellesnevneren er at motivasjonen for å legge ut bildet ikke har en sammenheng med situasjonen vi forsøker å verifisere. For eksempel: Vil vi verifisere et terrorangrep utenfor en restaurant, kan vi bruke et tidligere Instagram-innlegg fra restauranten som referansebilde.

Her har vi fem fysiske likhetstrekk. Sammen med andre opplysninger om videoen kan vi slå fast at det er samme bygg, og at videoen faktisk viser at universitetet går i luften. Den er verifisert.

For mange bilder/videoer vil slike fysiske krykker av ulike grunner ikke være mulig å oppdrive. Kanskje er bildet tatt innendørs, kanskje inneholder det ingen tydelige geografiske kjennetegn. Da må man se på andre holdepunkter for å kunne verifisere det, eventuelt publisere med forbehold.

Uansett er det viktig at man er innom de ulike stegene listet nedenfor, slik at man unngår fallgruver og feilaktige vurderinger. Vær åpen med leseren, uten å bli for teknisk eller omstendelig.

Om vi ikke er helt sikker, hvorfor velger vi da likevel å publisere? Hva er det vi ikke vet om dette? Hvordan har vi gått frem for å finne svar? Dette er tillitvekkende og viser at vi har gjort en konkret vurdering, selv om vi ikke har alle svarene.

1.3 Husk dette:

• En verifiseringsjobb gjør at vi kan publisere uten forbehold. Vi kan alternativt publisere med forbehold, der vi er åpne med hva vi vet og ikke vet. Det ene utelukker ikke det andre.
• Vær åpen med leseren om jobben som er gjort.
  • Er vi sikker på HVOR bildet er tatt, men ikke når, eller hvem som har tatt det? Hva taler for at bildet er ekte? Skriv det!
• Ikke gå i bekreftelsesfellen. Søk aktivt etter informasjon som kan motsi hypotesen. Hva taler MOT at bildet er ekte?
• Noen ganger er det umulig å verifisere med disse stegene. Det betyr ikke at vi ikke kan publisere eller at innholdet er falskt. Bruk journalistisk metode.
• Verktøyene vi bruker i verifisering, kan vi også bruke som journalistisk metode.
  • Se eksemplene med case med Marius og case med Os lenger ned.
  • Du kan aldri være helt sikker!